Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm mottok i dag Hjelpemiddelutvalgets utredning av utvalgsleder Arnt Holte.
Utvalget har hatt i oppgave å komme med forslag til forbedringer i systemet for forvaltning og formidling av hjelpemidler. Utvalgets rapport vil bli sendt på høring.
Utvalget mener at Arbeids- og velferdsetaten i liten grad har faglig mulighet til å overprøve søknader eller rekvisisjoner for høreapparater, noe som medfører at det er svak kontroll knyttet til utbetalingene.
Flertallet i utvalget mener at hensynet til kostnadseffektivitet og mest mulig helhetlig ansvar der beslutningene i realiteten treffes, tilsier at vedtaks- og finansieringsansvaret for høreapparater legges til spesialisthelsetjenesten. Man vil da få en instans med et helhetlig og faglig ansvar for området, som også i større grad kan ta ansvar for at det foretas kvalifiserte vurderinger ved tilståelse av ulike produkter.
Mindretallet i utvalget mener at en overføring av finansieringsansvaret for høreapparater til helseregionene kan føre til at det primært legges til grunn en vurdering av den helsemessige effekten av hjelpemidlet. Denne kan i enkelte tilfeller tenkes å avvike fra en vurdering der en legger hovedvekten på hvorvidt hjelpemiddelet vil redusere funksjonsnedsettelsen for eksempel i en yrkessammenheng eller utdanningssituasjon.
De statlige kostnadene for høreapparater har økt fra 182 millioner kroner i 1996 til 452 i 2008.
For mer informasjon, se Arbeidsdepartementet
Stem:





Hvem er spesialisthelsetjenesten? Krav for dekning av hjelpemidler (høreapparat) er at ønh-avtalespesialist undersøker pasienten. Spørsmålet er om denne “spesialisten” kan så mye om ulike høreapparat at det vurderes riktig. Dennes faglike kunnskap skal heller ikke kunne overprøves iflg. lovteksten. Audiografen er den som kan lyd (legen bør holde seg til anatomi) og kan vurdere hvilke(t) hjelpemiddel som er mest egnelig. I den sammenheng MÅ alle audiografer få rekvisisjonsrett slik at også private kan yte adekvat hjelp til de som velger en raskere behandlingsvei. Samfunnsøkonomisk vil dette være like rimelig som om det offentlige betaler. Hvorfor velge høreapparat til 6000 kroner når man kan tilpasse et til 2500,-???? Hvorfor sende eldre pasienter på lange reiser til offentlige høresentraler når private audiografer finnes i lokalmiljøet? Dept og NAV ønsker full offentlig kontroll, men har de egentlig det? Hva med BRUKEREN i dette bildet. Noen som tenker på han/henne????